Patterns of sound are my bag right now

Valhalla Soothsayer

2007-02-25T07:07:00.000+01:00

Akkurat opplevd noe som var såpass rart at det nesten fortjener en bloggpost. På St. Hanshaugen kl 05.30 i natt møtte jeg en gråtende og forfrossen jente som spurte om hun kunne få låne mobiltelefonen. Hun manglet telefon og nøkler og kom seg ikke inn i leiligheten. Gubben i andre enden svarte, men han kunne ikke komme og hjelpe, han var på jobb og bla, bla, bla. Jeg hørte ikke helt etter, og jenta ville ikke ha noe videre hjelp eller trøst etterpå. Regnet vel med at jeg var en eller annen gærning det var akkurat passe trygt å låne mobiltelefon av men ikke noe mer.

Vel hjemme på Grünerløkka stakk jeg innom 7-11. Måtte ha melk, juice og et glass bringebærsyltetøy. Fyren bak kassa drev og pratet med en kunde, og kunne fortelle kunden at dama hans sto på St. Hanshaugen og ikke kom seg inn i leiligheten ... Crazy. Eller kanskje det rett og slett er noe med at folk flest stort sett er i seng kl 05.30 om morran?

Natta, folks.

Vi säljer inte ut, för vi har inget köpt

2006-12-23T02:36:00.000+01:00

Jeg skulle definitivt vært i seng for flerfoldige timer siden, men åpenbart nok gikk jo ikke dette helt etter planen. Sukk. I morgen er det nemlig først mange og travle timer på jobb, deretter står årets fjerde Raga Rockers-konsert for døren. Det hadde nok helt sikkert vært et kvalitetstriks å stille uthvilt. Ellers meldes det om teit quiz og flott resultat. Over og ut.

What essential indie rock album are you?

Slint - Spiderland
Take this quiz!

Summertime Blues

2006-12-06T03:44:00.000+01:00

Neida, bloggen er ikke dau. Den bare kjeder seg noe jævlig. Ég veit að ég er ekki búin að blogga lengi þið verðið bara að afsaka mig.

Pinhead
You are Pinhead. You come straight from hell. Your curiosity has caused you to make some mistakes in life. But you are now more powerful than you have ever been. You enjoy pain just as much as you enjoy pleasure. Unlike most killers, you like to make sure your victims suffer for all eternity.

Pinhead

80%

Jigsaw

70%

Freddy Krueger

50%

Hannibal Lecter

50%

Jason Voorhees

45%

Buffalo Bill

45%

Leatherface

45%

Candyman

40%

Michael Myers

30%

Christian Grande

10%

Which Horror Killer are You?
created with QuizFarm.com

Y Control

2006-10-18T18:16:00.000+02:00

Stjålet fra Eivor:

1.What time did you get up this morning?
Åtte i morges. Slett ikke verst etter å ha vært oppe til over fire i natt, hadde pils-&pizzafest hjemme med fine folk. Og én gærning som trampet mye i gulvet.

2.Diamonds or pearls?
En av de mindre ålreite Prince-sangene.

3.What was the last film you saw at the cinema?
Hmm, det husker jeg virkelig ikke. Må ha vært lenge siden. Kino, noen?

4.What is your favourite TV show?
Koht, frøken Diva Queen og Eurotrash.

5.What did you have for breakfast?
Gulrotbrød med brunost (sånn derre lettvariant).

6.What is your middle name?
Aas, gitt.

7.What is your favorite cuisine?
Så lenge det er ost er det håp.

8.What foods do you dislike?
Surmelk er kjipt. Ellers er jeg lite kritisk og kresen av meg.

9.What is your favorite chip flavour?
Paprikachips. Mmmhh.

10.What is your favourite CD at the moment?
Vanskeligste spørsmålet til nå. Auteurs - No Dialouge With Cunts.

11.What kind of vehicle do you drive?
Sykkel.

12.Favourite sandwich?
Tunfisk er fint. Og Veggie Delite fra Subway.

13.What characteristics do you despise?
Trange ører.

14.Favourite item of clothing?
Teller sengetøy?

15.If you could go anywhere in the world on vacation, where would you go?
Japan. Har en slags ambisjon om en tur over jul. Om det blir noe av? Tja ... Først er det iallfall Island, og det allerede i morra. Huhei!

16.What colour is your bathroom?
Hvitt.

17.What colour pants are you wearing?
Blå Lee-jeans.

18.Where would you retire to?
Aner ikke. Jeg har tenkt å være her en stund til.

19.Favourite time of the day?
Døgnet kan da uansett snus så det passer?

20.What was your most memorable birthday?
13 år. Det var saker.

21.Where were you born?
Stord. En gang i gamledager før man fikk bro.

22.What’s the last thing you ate?
Skogsbæryoghurt.

23.If you were a crayon, what color would you be?
Rød eller blå, den som blir mest brukt så jeg kan komme tilbake som noe nytt og mer givende neste gang.

24. Favorite flower?
Orkidé.

25.What fabric detergent do you use?
Omo, og helt klart mest Colour.

26.Coke or Pepsi?
Cola er litt mer stas, ja? Det blir uansett ikke så ofte.

27.Do you wish on stars?
Nei, glemmer alt for ofte å se på stjernene her i byen.

28.What is your shoe size?
45 (gått opp et nummer nå nylig! Æææhh).

29.Do you have any pets?
Niks. Men fikk låne Stefan, katten til Kristoffer og Linnéa, her for litt siden. Det var stas.

30.Last person you talked to on the phone?
Min mor.

31.What did you want to be when you were little?
Shippingmilliardær.

32.What are you ment to be doing now?
Skrive en evaluering.

33.What do you first notice about someone?
Det aner jeg ikke. Jeg tror jeg er litt som en hund. Får jeg mat og stell kan jeg like hvem som helst. Øhm. OK, det var kanskje ikke helt sant. Hår er viktig. Dvs jeg kan til og med like folk helt uten hår, det viktigste er at det skiller seg litt ut.

34.Siblings?
Syster.

35.What was your favourite toy as a child?
En liten tøyapekatt.

36.Summer or winter?
Er virkelig ikke spesielt opptatt av årstider, jeg er stort sett inne uansett.

37.Hugs or Kisses?
Mer, takk.

38.Chocolate or vanilla?
Sjokolade, mmmhhh.

39.Who is most likely to respond?
Jeg tipper Morten plutselig tar et krafttak og åpner bloggen sin igjen etter dette. Eller ikke.

40.Who is least likely to respond?
Randi? Skriv mer, jente!

41.Living arrangements?
Leilighet med Anja og Geir.

42.When was the last time you cried?
I fjor en gang? Jeg husker ikke.

43.What is under your bed?
Et (stygt) teppe.

44.How many countries have you visited?
Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England, Spania, Hellas, Bulgaria og Egypt. Men så spiser jeg ikke Vossafår heller.

45.In how many cities have you lived?
Tre.

46.Favourite movie of all time?
Crash (Cronenberg).

47.Mountains or beach?
Det blir helt klart oftest strand, men fjell kan være innmari flott det også.

48.The current friend you have known the longest?
Marit.

49.Full names of your potential kids?
Jeg satser på å bli overkjørt i den debatten der. Aner ikke.

50.Usual bedtime?
Finnes ikke.

AA XXX

2006-07-19T23:44:00.000+02:00

Which nazi bastard are you? Fineste quizen på lenge. Premie til den som blir Mengele.

You are Propaganda Minister
Joseph Goebbels

You are a loyal friend and a skilled speaker. You would support your Fuhrer even at the cost of your life and the lives of your wife and beautiful children.

You are definitely a bastard.

[ find out which Nazi Bastard you are ]

Og er ikke gamle menn i uniform helt din greie, vil jeg gjerne få lede oppmerksomheten mot denne flotte gladsaken om barnas venn, selveste Kaptein Sabeltann. Ja, og ha for øvrig en fortsatt god sommer!

Dear Sons and Daughters of Hungry Ghosts

2006-06-26T23:57:00.000+02:00

Tannlegen. Ææææhh. Fæle greier. Umiddelbare assosiasjoner er skrekk, gru, smerte og skyhøye regninger. Noe til opplegg. Uten at jeg egentlig har vært plaget av den helt store tannlegeskrekken. Jeg har stort sett har sluppet billig unna hardhendt behandling og særlig til oppstyr, for det meste har det gått veldig greit. Men nå er det altså disse visdomstennene som skal ut. Alle fire. De har på en måte ikke noe der inne i munnen å gjøre. Ikke har de særlig til funksjon, hull blir det i dem før eller senere, og sånn som mine er plassert har de etter hvert gjort det i overkant trangt for resten av bissene. Fortsetter utviklingen risikerer jeg å ende opp med en tanngard en steinbit (eller kanskje Shane MacGowan) vil kunne nikke anerkjennende til. Det er med andre ord ingen bønn. Ut med seg.

For nærmere et år siden tok jeg den oppe til høyre, mens det her om dagen var begge de to på venstre side som skulle til pers. Sist gang gikk det jo egentlig veldig greit, møtte derfor opp på kontoret ved godt mot og med stor tro på at dette ville bli nok et enkelt kakestykke. Troen på dette fikk seg derimot en liten nesestyver da jeg fikk vite at det ikke var den vanlige tannlegen som skulle gjøre jobben. Nei da, en nyutdannet jente som hadde sommervikariat skulle få æren. Og ikke nok med det, med seg hadde hun en noe eldre pike som hadde tannlegeutdanning fra Romania, sistnevnte trengte litt praksis før hun kunne få norsk godkjenning. Deretter ble jeg gjort oppmerksom på at det å trekke visdomstenner er mye verre på gutter enn jenter, spesielt de nede. Visstnok noe med kjeven å gjøre. Yeah. Stas det. Akkurat det jeg trengte å få vite.

Vel plassert i stolen og med kjeften på vidt gap får jeg også øye på en tredje jente. Hun er student og skal holde instrumenter og spyle og fikse og sånn. Woah. Kunne de ikke heller gjort dette på en dukke? Skal de virkelig øve seg på meg? Hva pokker har jeg gjort for å fortjene dette? Men med kjeften full av spisse instrumenter har jeg ikke så mye valg. Ikke at jeg ville sagt noe uansett, jeg er jo en åpen og stort sett tolerant fyr som skjønner at alle må starte et eller annet sted. Men hvorfor pokker alle tre samtidig, hæ? Hva er det for noe?

Vi går i gang. Bedøvelse først. Kjenner fint lite til stikket, men kjenner en uggen smak av bedøvelsesvæske som brer seg i munnen. Det legger seg bakerst i munnen. Må konse, nå. Ikke pust med munnen, må puste med nesa. Må for all del ikke svelge. Ikke pust med munnen, bla,bla, bla. Hun sier noe om at hun skal stikke mye og over alt, sånn at det er helt sikkert at bedøvelsen virker. Hun blir til slutt ferdig med å stikke nede. Fyller sprøyta på ny og skal til å stikke oppe.

- "Ojsann, sprøyta lekker som en sil. Denne virker jo ikke. Funket det nede, tror du?".
- "Spytt, stønn, gurgle ... Nei. Fikk vel bare veldig mye væske spredt rundt i munnen, tror jeg."
- "OK, da får vi finne en annen sprøyte og prøve på nytt."

Flott. Jeg har altså ikke blitt bedøvet i det hele tatt der vi skal trekke tann, bare gurglet dette giftstoffet rundt i munnen de siste par minuttene. Føler tunga hovner opp og blir ubrukelig. Mister totalt motorikken i munnen. Klarer verken prate eller spytte. Og ja da, jeg vet at bedøvelse egentlig ikke virker særlig godt når den bare gurgles rundt. Men placebo-effekt er undervurderte greier, altså. Etter hvert kjenner jeg ikke noe noe som helst sted i munnen. Vi er klare for business.

Det viser seg at tanna sitter fast. Veldig fast. Den nede, altså. Det tar nærmere en time før den er ute, det etter forsøk både på å dele den i to og boring i kjeven for å løsne på røttene. Etter hvert har alle tre fått forsøke å holde i tanga eller hva det er de bruker for å dra utysket ut. De klager over at jeg biter dem i fingrene, jeg er så bedøvet at jeg ikke registrer om jeg har munnen åpen eller lukket. Virkelig en bra dag. Til slutt vandrer jeg lykkelig ut av kontoret lettet for fire tusen kroner og med landets største verandaleppe. Mmmmhhhh.

Men det gikk egentlig greit denne gangen også. Bortsett fra hoven leppe kjente jeg egentlig ikke stort. Og ikke har det vært særlig vondt etterpå heller. Bra greier. Uka etter Roskilde skal jeg ta den siste. Håper det i det minste kommer til å gå noe kjappere enn hva det gjorde denne gangen. Da skal jeg nemlig bite med vilje, ikke bare uforvarende.

2. Wolf Parade - Dear Sons and Daughters of Hungry Ghosts (fra Apologies to the Queen Mary)

Herregud. For en plate. Å velge én enkelt låt fra denne uten en god flaske whiskey først synes som en fullstendig meningsløs og bortimot umulig oppgave. Jeg gidder ikke prøve en gang. Jeg kaster heller dart, prøver random-metoden. Det er en perlerad av hits, en real parademarsj. Bare kritthvite tenner så langt øyet kan se. Rett og slett milevis foran det meste annet i denne oppsummeringen. Hurra! Heia Canada! Igjen.

Selv om det kanskje blir litt likt etter hvert. Og jeg har spilt plata fullstendig i hjel. I den grad det er mulig. Så da blir det vissst ikke førsteplass likevel, gitt. Uansett er det rett og slett et satans godt forsøk fra Dan Boeckner, Spencer King og de andre ulvene. Sa jeg at dette er en glimrende plate? Hail Mary!

"La la la la la la
La la la la la la
La la la la la la"

Bitter? No, I Just Love To Complain

2006-06-25T23:35:00.000+02:00

Noen ganger kan selv kontoutskrifter være artig lesning. Må defintivt ha vært en bra helg (ja da, jeg er litt sent ute nå). Godt man bruker pengene sine fornuftig, vet jeg. Tøys og tull <3

3. Jenny Wilson - Bitter? No, I Just Love To Complain (fra debutskiva Love & Youth)

Jenny var tidligere vokalist i svenske First Floor Power, men klarer seg visst minst like bra på egne ben. Så bra at hun ikke bare laget et av årets beste album i fjor, men også står bak det som muligens er årets så langt beste konsert*. Da hadde hun bl.a. med seg søsteren sin, og sammen var de litt av et syn. Håret i en stram knute og kledt i noe som nok ville fått Lillith Sternin, kona til Frasier fra Cheers, til å ta frem notatblokken. Både fryktelig døvt og uforklarlig tøft på samme tid.

Samtidig som hun fortsatt vet å få hjelp av folk med bra snøring, The Knife og Dr. Kosmos er iallfall navn som lar seg høre her i gården. Musikalsk låter hun kanskje som et sted midt mellom disse to, iallfall om man tar bort litt Doktor-punk og heller hiver noen spiseskjeer melankolsk pop i miksen. For øvrig er spesielt The Knife-remixen av singelen Let My Shoes Lead Me Forward knallbra, selv om den kanskje høres mer ut som The Knife enn Jenny. Sjekk den ut.

Og om jeg gleder meg til å se henne på Roskilde på torsdag? Jepp. Det blir fiiiiiint.

* = Den gode stemningen det referes til i anmeldelsen dreier seg nok i all hovedsak om min lillesøster og hennes to venninner, som alle var usannsynlig drita og kjørte i gang vill headbanging selv til rolige kassegitarlåter. Hmm. Det er virkelig et eller annet med Blå. Skummelt sted.

Drain Cosmetics

2006-06-24T23:56:00.000+02:00

Fine overraskelser er vel og bra, men det spørs nok om ikke det å få bekreftet inngrodde fordommer er enda bedre. Alltid like stas. Og nå skal det selvsagt handle om dette siste. Her om dagen overhørte jeg nemlig en real kvalitetssamtale på jobb. I hovedrollene: Tre solbrune pensjonistgutter (jepp, definitivt fortsatt gutter) som størstedelen av året holder til i Spania. Som vanlig når de er hjemme om sommeren skal de innom bokhandelen og kjøpe avis. Vanligvis er det kun han ene som kjøper (alltid VG), og etterpå labber de bort i kaféen like ved og blar gjennom siste nytt sammen. Sikkert trivelig, og ikke minst ganske så søtt synes jeg. Forhåpenligvis river en av de to andre i en kaffe i ny og ne.

Nå skulle imidlertid alle tre ha avis. Drama! Det har så vidt jeg kan huske aldri skjedd før, nå står ikke verden til kristi himmelfart og slike ting. Denne gangen var nemlig avisen langt mer spennende enn vanlig. Skikkelig ordentlig spennende. Desken hadde virkelig funnet veien til deres hjerter. På forsiden av VG: Stort bilde av ingen ringere enn Siv Jensen. I en rød drakt. Ooh.

- Døh, atte, du har litt kontakter i det derre partiet, har'u ikke?
- Joa, har jo det. Åssen det?
- Hu der skulle jeg gjerne ha møtt!
- Tja, ja, skal vel kunne ordne det. Du får by henne på boller på nytta nede på Tjøme.
- Bolle ... Bolle. Høhøhø. Bollemus!
- Hæhæhæhæhæhæ.

Fine gutter. Og bak dem i køen: En særdeles molefonken dame med barnevogn. Så ut som om hun ønsket enten seg selv eller kanskje aller helst våre tre venner langt, langt bort. Muligens til Spania, muligens et enda varmere sted. Beste starten på dagen siden Wasa og nypresset juice. Og da alle hadde gått fniste jeg en hel del. Topp.

4. Serena-Maneesh - Drain Cosmetics (s/t)

Det begynner å bli noen år siden man sa om plater man ville skryte litt av at de var "bra til å være norsk". Og når man tenker på det er det egentlig ganske lenge siden det var poppis å si at det er lenge siden man sa dette også. Bra til å være norsk, altså. Hmmm. Du falt av lasset? Jeg mistet vel egentlig nesten meg selv der også. Men hovedpoenget er altså at denne skiva er veldig bra, og at den kunne vært laget nesten hvor som helst, når som helst. Tidløse greier, altså. Gåttabanen.

Stort sett er det bare til å le av når norsk media skal hause opp hvor store norske artister er utenlands [Alle butikkene i London utsolgt for Lene Marlin-skiver?! Wow! Rydd forsida! ... Øhh, det er ikke bare det at de ikke har giddet å ta inn plata da?]. Serena-Maneesh virker derimot å ha noe vettugt for seg. Skryt i Pitchfork, en turné til England der de faktisk får spilt på litt fornuftige plasser, ikke bare vås à la Blue Monk og Ivar's - og det kommer til og med publikum og hører på! Ikke er det bare norske studenter som mer eller mindre tilfeldigvis er utenlands heller. Jøsses. Skjer'a? Men kransekaka toppes vel lett av planene om å jobbe med støygitargud Kevin Shields på neste plate. Det er nesten så langt man kommer innen sjangeren, det. For det er sant som det sies, plata er virkelig helt der oppe i Loveless-klassen. Selveste Bibelen og oppslagsverket. Fabelaktig bra.

Ikke blir det minuspoeng av at Emil er en ordentlig trivelig fyr heller. Og søsteren hans, Hilma? Ooh. Bedre enn Siv Jensen, I tell ya.

For Real

2006-06-06T22:47:00.000+02:00

1.Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
- Næh, det husker jeg virkelig ikke. Men sannsynligvis noe à la "OK, virkelig på tide å klippe seg, Erik. Dette går ikke mer."

2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
- Neste gang? Håh. Øh. Aner virkelig ikke. Vel, verden falt jo ikke sammen i dag likevel, så det er jo stadig mulig. Optimist, nå.

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
- Muck. Etter The Cramps-låta.

4. Favorittplanet?
- Saturn. Tenk så stilig med en haug måner og flerfoldige raffe ringer.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
- Kristoffer. Jeg tar nesten alltid telefonen. Men denne gangen ringte han for tidlig om morgenen.

6. Hva har du som ringelyd?
- Helt vanlig telefonlyd. Ring, ring. Tok skrekken etter å ha blitt kalt MacGyver-mannen på skolen i 2001.

7. Hva har du på deg?
- Svart Stereolab-skjorte og blå Lee-bukser.

8. Setter du deg selv i bås?
- Hva? Meg selv? Nei, slett ikke. Men alle andre plasseres stadig lekende lett i hver sin trange bås, ikke noe problem.

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
- Akkurat nå har jeg ikke sko på. Skoene jeg hadde på meg sist var innesko av typen Mirage, kjøpt på den eksepsjonelt trendy villmarkssjappa Wistex.

10. Hva er best - lyse eller mørke rom?
- Rom er godt uansett, men det er på en måte litt ekstra stas med mørk. Artig, nå. Eller? Hmm. Det viktigste er jo tross alt hvem som er i rommet.

11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
- Den eneste jeg vet om som kler et elgkostyme.

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
- a) nærmest badet, b) best leselys, c) tynnest dyne, d) den uten blod og gøgge.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
- Da satt jeg i den samme stolen som nå. Skrev foruminnlegg, MSN-fjas, mail og surfet nettsider.

14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
- "Hei, msn?"

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
- Min mor.

16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
- En til, takk.

17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
- Det var nok ikke i år, dessverre. Så kom igjen, ingen grunn til å være sjenerte, folkens.

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
- Detroit, kattungen til Iris og Stian.

19. Hvilke rusmidler har du inntatt i løpet av de siste tre ukene?
- Kan nok bare skryte av alkohol, gitt.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
- Ingen. Det begynner å bli noen år siden jeg egenhendig fylte en filmrull.

21. Din favorittalder i livet så langt?
- 23 hadde mye bra over seg.

22. Hvem er din verste fiende?
- Det er jeg heldigvis lykkelig uvitende om. Men jeg kan jo tippe mormor. Hun er destillert ondskap.

23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
- A Daydream Nation-coveret (Sonic Youth).

24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
- "En jobbliste?"

25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly ...
- Er dette et lurespørsmål? Fly.

26. Liker du noen?
- Jepp. Det er egentlig mye bra folk der ute.

27. Siste sangen du hørte på?
- Okkervil River - So Come Back, I am Waiting.

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
- Overse vedkommende.

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
- Hvem som helst av de tre som kræsjet festen hos Stian og Iris på lørdag. I det minste fikk jeg opptrådt litt truende overfor iallfall en av dem. Ahh, herlig.

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?

- En søppelbøtte og en hel masse ledninger.

5. Okkervil River - For Real (fra plata Black Sheep Boy)

Okkervil River befinner seg i omtrent samme landskap som Bright Eyes, Arcade Fire, Decemberists og Neutral Milk Hotel. Med andre ord; Okkervil River er kvalitet. Like greit å ha slått det fast med det samme.

Noe helt annet enn denne bloggforfatter, altså. For jeg er bare lei. Her sitter jeg med Picaresque (Decemberists) i den ene hånda og Black Sheep Boy (Okkervil River) i den andre. Jeg har ikke plass til begge. Det er for få plasser igjen. Veier for og i mot. Skrev først en lang sak om Picaresque. Så en om So Come Back, I Am Waiting-låta fra Black Sheep Boy. Og deretter ble jeg frustrert. Sånn på ordentlig. Faen.

For et dustete prosjekt. Få det unna! Og det blir til slutt For Real fra temaplata om det mørke fåret. Poengseier til Will Sheff, altså. Bra mann som så absolutt har laget en desperat, mørk og ytterst brillefin plate. En plate til og med brillefinere enn Picaresque.

Some nights I thirst for real blood, for real knives, for real cries. And then the flash of steel from real guns in real life really fills my mind. Then I really miss what really did exist when I held your throat so tight. And I miss the bus as it swerved from us and almost came crashing to its side. Sometimes the blood from real cuts feels real nice when it's really mine.

And if you want it to be real, come over for a night, we can really, really climb, and those blue bridge lights might really burn most bright while we watch that dark lake rise. And if you really want to see what really matters most to me, we can just take a real short drive. Just a drive into the dark stretch, long stretch of night, will really stretch this shaking mind. And this room, unlit, unheated, and the ceiling striped, and the dark black blinds....

I want to know this time if you're really finally mine. I need to know that you're not lying, and so I want to see you tried. And I don't want to hear you say it shouldn't really be this way,
because I like this way just fine. And there's nothing quite like the blinding light when that curtain's cast aside, and no attempt is made to explain away the things that really, really, really are b

Give Me Shadow, Put on My Crown

2006-06-02T04:05:00.000+02:00

Det er ikke så ofte jeg våkner mutters alene hjemme i min egen seng og tenker eksistensielle ting som "hvor er jeg?" og "hva pokker skjeddde?!". Men i dag har altså vært en sånn dag. VM i drita(aka gratisfylla spandert av Norwegian Wood) på Blå dagen før kan så absolutt ha vært en medvirkende årsak. Trolig var det jeg som tok hjem pokalen, iallfall om ryktene om en improdansende og joggende Erik like over midnatt viser seg å ha hold i virkeligheten. Ikke vet jeg. Når man kaster drikkebonger i utringningen på folk, er det vel egentlig ingen tvil om at det er på tide å dra hjem. Og det var før den påståtte joggeturen.

Stort bedre ble det heller ikke av at polakkene som pusser opp fasaden på bygården jeg bor i sin vane tro var på plass og i full vigør mellom 07.00 og 16.00. Skrap, skrap. Bank, bank. Ekte tømmermenn, altså. #%#"%&!!

Også har jeg tatt test. Se! Jeg ble det som sannsynligvis er verdens aller kjedeligste øl. Herlig.

What Type of Alcoholic Beverage Are You?

You're a Harp!
Take this quiz!

6. World's End Girlfriend - Give Me Shadow, Put on My Crown (hentet fra The Lie Lay Land)

Å beskrive musikk er noen ganger som å drive improvisasjonsdans på våte frivilligfester. Teit og bare helt feil. For når Wikipedia nøyer seg med å beskrive musikken til Katsuhiko Maeda som "Placing the Japanese band's music into one well-defined genre is difficult", nei da gidder ikke jeg heller. Det er litt elektronisk, litt post-rock. Og nokså rart og ganske fint.

Les heller denne fine anmeldelsen skrevet av Hissig-Christian.

I Drive My Friend

2006-05-24T00:17:00.000+02:00

Jeg har skjønt det som at en del av dere synes det blir for mye tekst om dagen. Så i dag skal jeg være kort, iallfall kortere enn på veldig lenge:

I den sannsynligvis endeløse serien "Rombeporfyrbloggen disser andre bloggere som ikke har oppdatert på en god stund", er vi i dag kommet til selveste Arild.

Dette er et bilde av pappa'n til Arild:

"Oppdatere, Arild! Ellers ... Blir det usjarmerende."

7. Frida Hyvönen - I Drive My Friend (fra plata Until Death Comes)

"... I drive you down to the station/
it's a lazy summer's day/
I've got no extraordinary cards on my hand/
no words or actions to make you stay/
you like to be up north and I like it down here/
and love isn't it just like air/
you breathe it and it's everywhere ..."

Piano! Ordentlig piano. Piano Magic. Frida Hyvönen. Sammenlignet med folk som Tori Amos, Joni Mitchell, Kate Bush og Laura Nyro. Så da skjønner dere vel omtrent hvor landet ligger. Personlige tekster, mye på hjertet. Tekstene vel så viktige som musikken. De er ikke nødvendigvis bra, men fy faen som de treffer likevel. Muligens den beste svenske jenta siden Pippi og Tjorven.

Denne sommeren skal Frida på USA-turné med fine Jens Lekman. I Norge er nok Frida mest kjent for å ha varmet opp for Cat Power på Blå, spilte der april i fjor. Men alle som var der hater henne, de sier det var aldeles forferdelig grusomt. Jeg derimot, jeg var ikke der. Så jeg elsker henne. Frida! Fantastiske Frida.

"Someday when I'm not broke I'll buy you a diamond ring, and we'll celebrate our love until death comes!"

Theory of Ghosts

2006-05-22T12:32:00.000+02:00

Har vært en tur til Stord for å besøke Håvard, min gamle nabo og kompis, som like greit har gakket hen og giftet seg denne helga. Hurra for Håvard (og Bjørg)! Første gang jeg er i bryllup, egentlig en ganske artig opplevelse. Her er noe av det jeg lærte på turen:

- Min mor er stadig universets verste kokk. Denne gangen forsøkte hun seg på å lage kake uten oppskrift, ikke særlig smart når din kake er den alle stort sett blir stående og le av og peke på. Sånn til vanlig, når bruker oppskrift. Denne egenkomponerte kaken besto av noe sånt som 75% melis. Eller jeg går iallfall ut fra det, jeg fant nemlig aldri annet enn melis før jeg ga opp. Ifølge mor skulle det ha vært noen bær der også. Fåglarna vet. Også mekket hun vafler. Med vaniljesaus istedenfor melk. Noe som resulterte i sjefsavgjørelsen "La oss droppe egg siden det er så mye annet godt i". Helt hvite vafler som smakte søtt, søtt, søtt av vanilje. Yum. Bra, mor.

- Jeg har faktisk lært noe av alle gallamiddagene på Studentersamfundet. Så var all fyllekulene godt for noe likevel, altså. De kommer nemlig godt med når man skal synge selskaplige fylleviser og velge hvilket glass som går til hvilket fludium. Min tildelte borddames valg av høyt champagneglass til øl får stå som et av kveldens bomskudd. Fine greier.

- Taler holdt av folk som holder taler sånn omtrent to-tre ganger i livet, kan ofte være så som så. Men Håvard klarte seg egentlig ganske bra. Klar og fin i stemmen. Skål, mann! Adjektivbruken var omtrent like spennende som bloggen min er om dagen, men det var ingen tvil om at han mente det han sa. Så da ble det ganske fint likevel.

- Bjørg droppet tale, istedenfor kom denne sangen (mel.: Lillebrors vise):

"Me blei kjærestar, og lykken den var
stor. Så reiste du til Bergen og eg blei
her på stord.

Så ein dag durte da i telefonen din.
Du skal bli pappa hipp hurra, ka synes
du om da???

Du holdt deg fast i stigen din, du
ramla nesten ner. Du flytta heim i
rekehus eg takker deg for det."

- De to fra barneskolen jeg traff som fortsatt bodde på øya (Håvard gikk et klassetrinn over meg), de hadde begge solid barneflokk og importkone fra Asia. Ikke for det, ikke alle vil være enige i at det er bedre å være særdeles singel og barnløs. Dessuten var jentene så absolutt fra toppen av postordrehylla, noe helt annet enn hva man kan si om de to gutta.

- Stord er stadig circa verdens aller beste sted når sjøen er smaragdgrønn og sola titter frem. Så helt utrolig flott, for første gang på omtrent ni år fikk jeg lyst til å flytte hjem igjen. Vel, helt til dagen etter. Da pøste regnet ned igjen. Og jeg fikk et stikkende behov for å komme meg vekk så snart som mulig.

- Selvfanget fisk rett fra fjorden er stadig noe av det aller beste man kan putte i en stekepanne (man har selvsagt mest fiskelykke når det regner). Smakte aldeles fantastisk, beste jeg har smakt på evigheter, overgikk lekende lett både hotellmat og alt vi fikk servert på diverse veikroer. Findus, go home. Plusspoeng deles også ut til alle lam og killingene vi så langs veien. Og haren på Haukeliseter! Ikke at de siste der gikk som mat, altså. Men som fine greier.

- Fine greier var det forresten også at jeg endelig fikk lastet ned siste rest av Himmel & Helvete mens jeg var der borte. Har hatt torrenten stående på 99.5% i flere måneder, så egentlig hadde jeg gitt helt opp. Ifølge forumet til PB hadde det ikke vært noe action i 100%-klassen på nærmere et år. Nå er det altså bare å håpe at Lillebjørn er like flott i rollen som dopfjols som det jeg husker ham som. Blir nok bra.

- Helgas valg på underholdningsfronten var Damenes aften (med moteoppvisning!) og Vømmølkveld. Coverband som spilte Rotmos gamle klassikere, med to store LO-flagg på scenen. Uæh, det er kanskje like greit på Østlandet likevel. Så i dag er det hjem, hurra.

Men først; mer sutring!

8. Piano Magic - Theory of Ghosts (fra plata Disaffected)

"But I've a theory of ghosts
they're alive and we're all dead
that they're trying to tell us that it's this way around

And I've a theory of girls
the always seem to leave in the Spring
as if they know that it hurts more to carry a heartbreak through the Summer"

Piano Magic? Det finnes da ikke mye piano her. Trolig ikke i det hele tatt. Gjør plass for trommer, gitar og bass. Det klassiske oppsettet. Pluss trommemaskin og sampler på enkelte spor. Indietronica, visstnok. Heldigvis lager de flott, flott musikk som jeg får litt David Lynch-vibber av. Jeg ser for meg at hovedpersonen her, godeste Glen Johnson, er til forveksling lik han krøplingen i Saw-filmene. En bitter og herlig usympatisk type i rullestol. En ordentlig skrue av den gode, gamle skolen.

Øhh. Neida, Saw er fortsatt ikke en Lynch-film. Men likevel. Musikken er melankolsk og ganske skrudd. Og den forrige Piano Magic-skiva det var verdt å merke seg, het noe så flott som Low Birth Weight. Altså gir det nok ikke mye i odds for å gjette at dette er gutta sine som kan både sukke tungt og stirre tomt rett ut i lufta. Huhei!

Men vi hopper et avsnitt opp igjen (eller egentlig blir det vel to nå?). For 'piano' kan jo sånn i tillegg til å være et instrument også bety ting som svakt, rolig, dempet og/eller langsom. Og da er vel ikke navnet så dumt likevel. Langsom magi. Det er nemlig akkurat hva Piano Magic er. Herlig tregt og stort sett hårreisende vakkert.

Og Glen? Han står fint på to bein, han. Og ligner ikke det minste. Sikkert like greit.

Aging Had Never Been His Friend

2006-05-14T12:28:00.000+02:00

Moro og stas. Blitt spurt om å spille plater på Mono sammen med Kristoffer selveste 16. mai. Kvelden man ikke kan gjøre noe galt uansett, og alle bare danser og er glade samme hva man setter på. Tjohei!

Nå er det avsted til bakgårdskonsert med Mount Eerie/Microphones/Phil Elverum. Kan vanskelig bli feil det også. Vafler og hvitvin (Geir, du sa du skulle ta med?). Nam, nam. Gruppeklem til alle.

9. Love is All - Aging Had Never Been His Friend (er å finne på Nine Times That Same Song)

Noe usikkert om denne egentlig er fra 2005 eller 2006, men hvorfor ikke jukse litt når det likevel er for en god sak? For vi trenger definitivt en gladlåt her nå, det har vært så mye trist og kjipt. Vi trenger Love is All, et svensk band som lager kaotisk hurrapop og partyrock. Og denne gangen er det ikke vondt ment, ikke i det hele tatt. Låter litt som et slags Yeah Yeah Yeahs med flere medlemmer. Mye herlig skrangling, vokalskifter, perkusjon og saksofontøys. Ifølge bandet selv lyden av kaos og forvirring. Gjerne det, iallfall når det låter så bra som dette her.

For omtrent fem år siden (19. april 2001, etter litt research) var jeg i Stockholm på en klubb som het Fritz Corner. Der spilte amerikanske Aisler's Set og svenske Girlfrendo. Dro dit etter tips i Nöjesguiden, og det er et av de beste tipsene jeg noen sinne har fått. Det var rett og slett utrolig morsomt. En av tidenes beste konsertopplevelser. Jeg ble faktisk så begeistret (og kanskje ikke minst så full) at jeg etter endt konsert forsøkte å overtale begge bandene til å dra til Oslo. Pronto og med det samme. De hadde nemlig en fridag i turnéplanen sin, og jeg hadde en konsert de kunne varme opp på. Selvsagt en utrolig idiotisk idé som ikke ble det spor bedre av at bandet de kunne varme opp for het The Cumshots, og spilte en helt, helt annen type musikk. Bandene så ikke overraskende ganske så dumt på meg, og det hele ble en heller pinlig affære. Naturlig nok.

Men fem år etterpå, altså. Det viser seg at bandet som i 2001 het Girlfrendo, de er nå blitt til Love is All. Det er samme gjengen. Hvem åpner Øyafestivalen 2006? Jo, det gjør bråkebøttene i The Cumshots. Hvem avslutter samme festival? But of course. Det er selvsagt Love is All. For øvrig for akkurat samme honorar som The Cumshots fikk i 2001. Noen ganger har deLillos helt rett, noen ganger er verden rett og slett en liten dings.

Don't Run Our Hearts Around

2006-05-12T04:40:00.000+02:00

Høydepunktet i dag var vel iskrem fra McDonalds og en svipptur innom Oslos styggeste park, nemlig den i Møllergata. Det luktet festival og gresset så ut som gjørme. Tipp-topp. Altså har jeg egentlig ikke gjort stort i dag, i det minste ikke av aktivitet som foregår utenfor kontorpulten. Men jeg har forsøkt meg på samme personlighetstest som den Iris tok nå nylig (min ligger helt sist i denne posten). Og som vanlig kommer vi svært så forskjellig ut. Det er nesten utrolig hvordan to personer som trives rimelig godt i hverandres selskap kan være så ulike. Men en ting skal vi ha, vi er i det minste skjønt enige om hvor paranoide vi er. Bla, bla.

Næh, nok hobbypsykologi, klart for flere plater fra i fjor:

10. Black Mountain - Don't Run Our Hearts Around (s/t)

Wikipedia mener Black Mountain låter som noe et sted mellom Neil Young/Buffalo Springfield, Led Zeppelin, Jimi Hendrix, Pink Floyd, Velvet Underground og Black Sabbath. Det er for såvidt ikke noe håpløst forslag, men fullt så retro er de heller ikke, synes jeg. Bandet har nemlig noe litt ubestemmelig 2000-og-noe over seg også. Heldigvis. Jeg hadde Don't Run Our Hearts Around med i quizen jeg laget forrige uke, og synes nesten (om vi er litt snille her) at de av quizlagene som ikke hadde hørt bandet før kom opp med vel så gode forslag. Ting så forskjellige som Queens of the Stone Age, BigBang, Radiohead og - hey - Roger Waters/Pink Floyd. Slenger man i tillegg med noen biter Arcade Fire og Broken Social Scene i ovnen, ja da begynner vi virkelig å nærme oss. Sånn i tillegg til at jeg nok for lengst har inkassert NM i namedropping. Send pokal, Harald!

Men som bandet selv sier: "There's no harm in being referential. Rock'n'roll just ripped of the blues anyway."

Don't Run Our Hearts Around er Black Mountain på sitt seigeste og mest rocka. Et digert beist av en låt. Litt over seks minutter med moro av aller beste merke. Virkelig verdt å glede seg til gjengen skal fremføre denne på Øyafestivalen i august, tenker jeg.

Bandet er forresten, som The New Pornographers, fra Vancouver i Canada. Åpenbart stedet å være i 2005. Alltid like etterrettelige Wikipedia mener for øvrig at byen er Nord-Amerikas heroinhovedstad, og at Black Mountain er et band (og et navn) proppfullt av dopreferanser. Godt mulig, godt mulig. Det forklarer iallfall at den eneste jeg kjenner i Vancouver, Andreas, i løpet av 2005 gikk fra å være en kjekk, sunn og frisk ung mann til å se ut som på bildet under. Musikk og dop går visst stadig sammen omtrent som vafler og syltetøy.

Advanced Global Personality Test Results

Extraversion	\|\|\|\|\|\|	30%
Stability	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	66%
Orderliness	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	46%
Accommodation	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Interdependence	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Intellectual	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	56%
Mystical	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Artistic	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Religious	\|\|\|\|\|\|	23%
Hedonism	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	63%
Materialism	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Narcissism	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	36%
Adventurousness	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	43%
Work ethic	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Self absorbed	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	43%
Conflict seeking	\|\|\|\|	16%
Need to dominate	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	56%

Romantic	\|\|\|\|\|\|	30%
Avoidant	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	70%
Anti-authority	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Wealth	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	56%
Dependency	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	43%
Change averse	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Cautiousness	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	56%
Individuality	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	70%
Sexuality	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Peter pan complex	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	63%
Physical security	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	63%
Physical Fitness	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	44%
Histrionic	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	50%
Paranoia	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	56%
Vanity	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	63%
Hypersensitivity	\|\|\|\|\|\|	30%
Female cliche	\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|	36%

The Bleeding Heart Show

2006-05-10T09:10:00.000+02:00

Det er gode dager i hovedstaden. Gradestokken på kjøkkenet kryper mot 37 grader, og jada, det er så klart juks, den står ganske riktig plassert midt i solsteika. Men det er jo uansett et helt herlig og litt surrealistisk syn. Heia! Øl, jordbær og turer i parken. Bleke kropper som krabber ut av vinterkåper og store jakker. Det blir ganske enkelt ikke stort bedre. Vel, det måtte i tilfelle være å bytte disse litt sure belgiske mot ordentlige jordbær, men kjenner jeg naturens gang rett kommer vel det også om litt.

Bare at man så klart helst bør holde seg innendørs og lese til eksamen. Hmf, mumle.

11. The New Pornographers - The Bleeding Heart Show (er å finne på plata Twin Cinema).

The New Pornographers er en kanadisk såkalt "supergruppe", og sprer så mye glede at de får Børud-gjengen til å fortone seg som en litt sur Kjetil Rekdal. Nå er vel det siste produktet her kanskje ikke helt på nivå med de rent ut vanvittige høydene fra de to tidligere utgivelsene, det mangler liksom en From Blown Speakers og en Letter From an Occupant. Men for all del, The Bleeding Heart Show er ikke så innmari langt unna. Står til mer enn godkjent. Starter riktignok noe anonymt, men sånn omtrent midtveis tar plutselig Neko Case sats og ser seg aldri tilbake. Høyt over og uten antydning til riv. Sola titter opp bak åsen. Det er bare å gi seg ende over.

Søndag som var spilte de på John Dee, og der var jeg og sånn omtrent 450 andre. Veldig, veldig fullt. Svett og trangt. Og bare blide fjes. Ikke så rart, kanskje? Kan man egentlig gjøre annet enn å smile når A.C. Newman og Co. spiller opp?

"I leapt across three or four beds into your arms
Where I had hidden myself somewhere in your charm
Our golden handshake has been smashed into this shape.
It's taken magic to a primitive new place
Watch 'em run, although it's the minimum, heroic"

The Kursk

2006-05-05T00:28:00.000+02:00

Quizen i går gikk ganske bra. Iallfall var det ingen av de seks lagene som startet quizen som trakk seg og dro hjem underveis, gode greier. Også fikk jeg for min del både gratis øl, spille musikk og fortelle tørre vitser i mikrofonen. Woohoo. Grattis så mye til CS-laget som vant.

Og bare sånn siden det er sabla lenge siden sist, her har dere en helt horribelt tåpelig meme. Mest besøkte nettsider per bokstav, iallfall ifølge Firefox. Skuffende lite snusk, derimot en hel haug med kjedelige nettaviser. Jeezus. Men sjekk ut 'x'. Litt av en kjekkas.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

12. Matt Elliott - The Kursk (fra Drinking Songs)

Matt Elliott lager trist musikk. Skrekkelig trist musikk som går forferdelig sakte. Som en slags Tom Waits på sovemedisin. Her er hele teksten på elleve og et halvt minutt lange The Kursk (ja, den ubåten):

"It's cold I'm afraid
It's been like this for a day
The water is rising & slowly we're dying
We won't see light again
We won't see our wives again"
Ord blir ganske enkelt fattige. Skål, Matt.

Iron Woman

2006-05-03T03:26:00.000+02:00

Mer skamløs egenreklame her i bloggen:

Erik og Ingeborg holder quiz i dag kl 21.00 i Glassbaren på Chateau Neuf. Varer til sånn omtrent 22.30, tenker jeg. Tema er sommerens musikkfestivaler, og du kan vinne både promopakke fra Roskildefestivalen og tøysevann fra baren. Ja, også har jeg rotet litt i en skuff og funnet frem en riktig så festlig trøstepremie. Blir så moro så.

Hører du? Moro!! Fest, stas og baluba. Minst. Så kom, kom. Her er'e bare å møte opp. It's better to gå på quiz enn å rotting away.

13. Devin Davis - Iron Woman (hentet fra Lonely People of the World, Unite!)

Det er godt det er en tegning, mannen er enda styggere i virkeligheten.

"It's hard to live in a basement / and not get carried away"

Konseptalbum, nå. Devin flyttet nemlig til en ny by. Stor, stygg og skummel by. Fremmed by. Alene i den store byen gravde han seg ned i et studio og laget denne plata. Fyren spiller stort sett rubbel og bit selv. Og slikt kan det jo bli både bra og dårlige greier av. Hadde han f.eks. hatt med seg noen på innspillingen av dette, ville han nok ha blitt fortalt at disse skamløse blåkopiene av gamle rockslagere best hører hjemme i papirkurven.

Men merkelig nok låter det ikke så veldig kjelleraktig, og ikke låter det spesielt dårlig heller. Det låter heller ganske svært. Det låter som musikk som skriker etter et stort stadion. Låtene er lette å klappe takten til, og de ligner fælt på noe f.eks. Warren Zevon, David Bowie eller Bruce Springsteen kunne ha laget . Davis er altså en simpel tjuvradd. En til tider litt søt og hjelpeløs røver. Også har han jo kommet opp med en helt usedvanlig sjarmerende platetittel. Klart vi har en plass til ham her på rombeporfyrkonglomeratbloggen.

He Lays in the Reins

2006-05-01T20:24:00.000+02:00

14. Iron & Wine + Calexico - He Lays in the Reins (fra In the Reins EP)

"One more drink tonight as your gray stallion rests
Where he lays in the reins
For all of the speed and the strength he gave"

Beste idéen på lenge. Beam og Burns låter fint hver for seg, sammen låter de som en million. Kanskje blir det vel pent og pyntelig til tider, men tittelsporet her er jo uansett av høy klasse. Flott hestepop.

Og i kveld er det konsert på Rockefeller. Med både Iron & Wine og Calexico. Er jo bare nødt til å bli fint, det. Og "alle" skal. Halvtime igjen, nå ... See you there :-)

"One more kiss tonight from some tall stable girl
She’s like grace from the earth
When you’re all tuckered out and tame"

Edit (post-konsert): Hvem er det egentlig jeg lurer? Det er iallfall tøysete å lure seg selv. Jeg er ganske så glad i Iron & Wine, jeg synes Calexico er (stort sett) forholdsvis middelmådige greier. Og når Calexico skandaløst nok er hovedbandet her, er det jo klart at det hele ender i frustrasjon og tøysete trompetsoloer. Sa seg vel egentlig selv, det. Jævla Mexico-oppheng. Iron & Wine alene låt nydelig (sånn bortsett fra at publikum pratet det hele til døde), mens det som ble gjort sammen med og/eller alene av Calexico, det var høyst varierende. Alt i alt en skuffende affære, altså. Spesielt siden det kunne ha vært så fint, så fint. Grinete, nå. Grmpf.

Rollocaust

2006-04-30T23:10:00.000+02:00

Cannibal Corpse, altså. Så viste det seg altså at gjengen som dediserte Fucked With a Knife "to all the girls out there" og avsluttet konserten sin med ytterst sympatiske Stripped, Raped and Strangled, joda, de var både vegetarianere (iallfall noen av dem) og bortimot avholdsmenn. "Drekka før konsert? Nei, det skulle tatt seg ut." Sølvguttene hadde nok rotet mer på backstagen enn det denne gjengen her klarte. Men imponerende headbanging av vokalisten, det skal de ha for. Frisk innsats.

Etterpå ble det nachspiel. Med både enkelte høydepunkter og diverse utslag av lavmål. Det var kjipt å bli snudd i BokCaféen. Det var morsomt å snu Torstein. Og å snu Øistein. Det var fint å få besøk av Kristoffer. Og etter hvert Ingeborg. Det var kjedelig at så godt som alle dro hjem. Det var stas med frekke banantriks og obskøn bokserføring fra Are. Og Eystein. Det var nedtur at ingen av 7-11- og Deli de Luca-sjappene verken i Bogstadveien eller sentrum hadde mer sushi. Det var kjipt at Bondeheimen ikke hadde åpnet helt ennå da vi svingte innom. Også var det han fyren som skulle synge og ralle og fjase sånn, da. Skrue. Men igjen et helt klart høydepunkt å våkne godt utpå dagen i dag iført boksershorts og et belte. Kan tyde på en bra fest.

16. Årabrot - Rollocaust (fra Proposing a Pact With Jesus)

"I'm all wasted and I'm ready to go"

Herlig brutal støyrock à la Noxagt. Som Bjørn Hammershaug skriver i denne anmeldelsen: "Vil særlig trekke frem deres opptreden på Musikk Under Oslo (våren 2005) som et eksempel, da jeg med selvsyn opplevde små barn begynne å gråte og gamle damer gå fra forstanden til trekløverets undergravende bulldozervirksomhet midt i lørdagsrushet. Et herlig syn!"

Grapserocken fra Haugesund knuser all motstand. Årets tøffeste låt. Garantert ikke noe for verken voksne eller barn. Derimot midt i blinken for alle med en mental alder på circa femten. Ta rennafart og løp rett i veggen. "Hey!"

Eller for å heller si det med Spot: "fy faen, når den der ene sangen går lissom DÆH DÆH DÆH og vokalisten står og gauler UÆH UÆH UÆH ..."

Haha. Rock!

Pelican Narrows

2006-04-29T17:50:00.000+02:00

Mye bedre i dag. Juhu! Såpass mye bedre at jeg har tenkt å være teit og driste meg til å jobbe på Cannibal Corpse på Studentersamfundet. Når man så kan vente seg låter som Hammer Smashed Face, A Scull Full of Maggots og Rotting Away is Better Than Being Gay, ja da blir nok dette en riktig så trivelig kveld. For disse metal-hodene bruker jo merkelig nok være de koseligste publikummerne man kan ha. Litt som pinnsvin, de er jo også fine dyr.

17. Caribou - Pelican Narrows (hentet fra The Milk of Human Kindness)

Dan Snaith kalte seg en gang Manitoba, og under dette navnet ga han i 2003 ut det strålende albumet Up in Flames. Etter søksmål fra en annen med hang til å benytte samme navn, pluss en aldri så liten retningsendring rent musikalsk, ble Dan til Caribou i 2005.

Og det er helt greit det, Dan. Iallfall så lenge du lager så fine ting som Pelican Narrows. Nydelig instrumental nerdehiphop i gata til Four Tet og DJ Shadow. En höjdare.

List Of Demands (Reparations)

2006-04-28T14:41:00.000+02:00

Ikke mye nytt her. Hodet føles som om det er en skurefille av bomull, og det virker plutselig som en god idé å skjære nesa av med noe skarpt. Så. Innmari. Lei. Av. Å. Være. Forkjølet. Så i dag skal jeg bare holde meg inne og bli frisk. Bare se på TV og gjøre fine inneting. Selv om har ganske lyst til å se Fe-Mail på Fabrikken/Blå i dag, da. Hmmm. Hm.

18. Saul Williams - List of Demands (Reparations) (fra albumet Saul Williams)

"I got a list of demands written on the palm of my hands
I ball my fist and you're gonna know where I stand
We're living hand to mouth!"

Trolig låta som har hatt den mest kronglete veien for å komme med på denne lista. Jeg var nemlig veldig skuffa da fikk høre plata Saul Williams. Hadde gledet meg til denne, også hadde godeste Saul laget noe som, vel, var nesten umulig å høre på. Jeg forkastet plata ganske tidlig.

Helt til dette overbeviste meg om at jeg tok grundig feil. Definitivt en av årets beste julegaver. Jenny Wilson og Robyn covrer List of Demands (Reparations) på Musikbyrån. Herregud så mange ganger jeg har sett dette klippet. Som vedkommende som har lagt det ut skriver; "Unstoppably cute". Håndklapping!! <3 <3 <3

Og er det noen der ute som har denne på mp3 ... Vær så snill! Jeg vil ha!!

Ja, forresten. Etter hvert har jeg jo begynt å like originalen også. Når sant skal sies er vel kanskje den vel så bra. Ja, den er det. Tøff, tøff, tøff. Big ups, Saul.

"You wanna be somebody?
See somebody?
Try and free sombody?
I got a list of demands written on the palm of my hands.
I ball my fist and you're gonna know where I stand.
We're living hand to mouth!
Hand to mouth!"

Bucky Done Gun

2006-04-27T03:46:00.000+02:00

Ikke så mye å si, egentlig. Det var kjipt å være på jobb med kroppen full av snørr. Som ventet, altså. Derfor over til noe mye triveligere; tjohei og fallera for platenedtelling:

19. M.I.A. - Bucky Done Gun (fra albumet Arular).

"I've got the bombs to make you blow/
I've got the beats to make you bang".
Maya Arulpragasam, opprinnelig fra Sri Lanka, nå bosatt i London, var en av de tidligste hypene i 2005 (eller forsåvidt alt i 2003, sånn om du er ordentlig nerd). Det var liksom ikke måte på så mye skryt og høye terningkast som ble Arular til del. Selv mente jeg til å begynne med at plata var fin, dog høyst ujevn. Bingo var kul. Siden ble det Bucky Done Gun. Nå om dagen våkner jeg ofte av at jeg nynner til Galang. Jepp, så snart har egentlig hele plata vært favoritt. Sunshowers er jo også kul. Ja, for ikke å nevne 10 Dollar. Og, og, og.

Jeg gikk ned en del kilo i 2005, og tar jeg ikke mye feil mistet jeg ganske mange av dem dansende til Bucky Done Gun. For etter hvert var det vel den som gikk igjen flest ganger. Jeg tror rett og slett ikke jeg har beveget meg så mye til en plate på nesten ti år. Props til M.I.A. Så får det heller være at bl.a. Natt & Dag mente at Arular var plata som bare ble dårligere og dårligere etter hvert som 2005 gikk mot slutten. Bah. Nå er vi i 2006, and I tell you, det er fortsatt en fryd å løpe etter trikken med Arular på mp3-spilleren.

High Drama

2006-04-26T18:27:00.000+02:00

Har prestert å bli syk. Dundrende hodepine, lårtykk hals og høyst varierende kroppstemperatur. Høy feber den ene dagen, sterkt nedkjølt den neste. Ach. Men går vel over, tror er på vei i en eller annen riktig retning nå. Får iallfall håpe det, har nemlig tenkt meg på jobb og slikt i kveld. Sikkert kjempetaktisk med tanke på resten av uka.

Ellers var jo en av grunnene til at bloggen gikk i dvale at jeg hadde slik trøbbel med å lage en god årsbesteliste hva gjelder plater. Og bøker, sånn for den del. Det er alltid like vanskelig. I fjor løste jeg det ved å bare rangere platene jeg hadde kjøpt og lagt inn på RYM, men i år som jeg nesten bare har lastet ned går jo ikke det. Jeg er nemlig fryktelig redd for å ha gått glipp av noe. Hva om det er noe jeg ikke har hørt?! Shock, horror. Så da drøyer det. Og drøyer. I tillegg gikk jo eksterndisken min i opplag her for litt siden, altså har jeg trøbbel med å få hørt på ting jeg har fått fatt i også. Vanskelig skal det visst være.

Men årsbesteplate må jeg sette sammen, helt klart. Så kommer til å plukke tjue låter fra tjue fine plater her de kommende dagene. Til å begynne med kommer det til å gå litt etter innfallsmetoden, mens det sånn etter hver nok kommer til å bli mye grining over ting jeg ikke får plass til. Ting som blir fortrengt av disse heldige som fikk en litt billig plass en av de første dagene. Men tror det er eneste måten.

20. Laakso - High Drama (fra plata My Gods).

Svensk band med finske aner, og på første plata (fortsatt fantastisk titulerte I Miss You, I'm Pregnant) hadde de også et par låter på finsk. De er nå borte, nå er det kun engelsk som gjelder. Og det burde vel også bety at fjorårets plate burde kunne appellere til flere nordmenn enn det debuten gjorde. Men neida, ingen bryr seg. Og det er jo teit av dere, dette høres nemlig litt ut som om New Pornographers skulle ha gått amok i instrumentparken til Tortoise. Fine greier, altså. Selv om vokalist Markus sa følgende i et intervju da ble spurt om platas mulige nedslagsfelt: "Herregud, hälften av Sveriges befolkning tycker att Capricciosa är den godaste maträtt de någonsin ätit och Green Day är bäst i hela världen, så det skulle ju vara skrämmande om alla tyckte den var bäst." (OK, så tok jeg med det sitatet bare for å plage Christian).

High Drama er kanskje ikke den beste låta på plata, men den er en av de klart mest umiddelbare. Med et strålende refreng: "High on you and on drugs/the worst combination of addictions/High on you and all drunk/this is when i make my big mistakes". Heia Markus, heia fylla, hurra for Laakso.

Disengage

2006-04-25T01:37:00.000+02:00

"Påsketur, ingenting er som påsketur." Jada, etter å ha vært utenfor Skandinavia for første gang siden turen til Nice i 2002, er det klart rompeporfyrbloggen for en gangs skyld har grunn til å være litt ovenpå. Det har seg nemlig slik at bokhandelen til mor vant en konkurranse av noe slag, og det innebar like greit at Libris-kjeden spanderte en tur til bøkenes vugge (om ikke papyrusrullenes ruin), nemlig Alexandria i Egypt. Bra folk, gjevt tiltak.

Turen fikk for øvrig en så vrien start som overhodet mulig, da våre venner i SAS bestemte seg for å gå ut i streik akkurat i det påsken sto for døren (dårlige folk, idiotisk tiltak). I panikktåka dagen før bestilte vi istedenfor billetter gjennom et tysk selskap, noe som viste seg å være høyst unødvendig i det tøysemiklene i SAS fant det for godt å avlyse streiken sin bare noen timer før vi skulle av sted. Altså ble det plan #1 og SAS likevel. Og ikke minst ganske mange tusen kroner rett ut av vinduet. Heia! Turen ned gikk for øvrig helt greit, til og med bagasjen kom frem til rullebåndet sitt. Aller mest stas var flybyttet i Frankfurt, hvor flyplassen så ut som noe fra en Derrick-episode på åttitallet. Mye betong og dårlige barter. Dessuten hadde de et togopplegg som gikk på autopilot inne på flyplassen, det var ganske stilig. Retrofuturisme, altså. Gotta love it.

Vel nede i Egypt var noe av det første som slo oss at dette med bydeler var et forholdsvis ukjent fenomen. Alexandria var en herlig blanding av falleferdige rønner og påbegynte nybygg. Og altså hotellet vårt, som var så fint at det var nesten litt tåpelig. Syv bevæpnede vakter og metalldetektor à la flyplass for å komme inn.

Vaktbu til venstre, koffertpushere i midten.
De par første dagene var vi omtrent de eneste gjestene. Det er ikke så lett å være enkel nordmann når man kan velge mellom fem-seks spisesteder inne på hotellet, og man uansett kommer til å være de eneste gjestene i den aktuelle restauranten. Så tidt og ofte måtte vi slåss med overivrige kelnere som ville ta med tekoppen allerede før den var halvtom. Holdt vi fast i koppen kan du banne på at de ryddet fatet som hørte til. Litt av en gjeng. Men god mat laget de unektelig, så forsåvidt ikke så mye å klage på. Annet enn at alkohol i Egypt var noe minst like dyrt og eksotisk som det langt sterkere droger er hjemme i Norge. Billigste rødvinen startet på omtrent 400,- kroner (egyptiske tøysepenger står forresten nesten i samme, så det gikk ganske greit å regne om), og man kunne lett få flasker med enda en null. Nå kommer vel en flaske brukbar vin kjapt opp i slike summer på finere restauranter her i landet også, men man forventer jo ikke den slags når hovedrettene ligger på 30-40 kroner. Nei, da var det bedre å ta seg en tur i nabolaget.

"Look, it's Beckham!"

Jepp, det må vel være den merkeligste komplimenten jeg har fått noen gang. Beckham? Vel er vi ganske dyktige på frispark begge to, men at vi ligner noe særlig sånn fysisk er vel å overdrive? Men helt klart stas å være gatas attraksjon for en dag. Legg for øvrig merke til at småtøsene uten hijab er hakket mer pågående enn de med.

Første utflukt gikk til Qaitbay-fortet, hvor en lett overivrig fyr som til å begynne med var slave og til sist endte opp som suksessrik hærfører og gjev sultan, hadde latt oppføre ett av sine 85 mer eller mindre gedigne bygg spredt ut over hele landet. Fortet hadde han bygget på resten av det gamle og berømte fyrtårnet, som kjent ett av de syv underverker fra riktig så gamle dager. Noe som for en Civilization-nerd som meg så klart var mye av motivasjonen for hele turen. Pyramidene, biblioteket og fyrtårnet i ett og samme land! Bedre enn Brelett.

Lillesøster sammen med en hel masse fargerike kameralus.

Dessverre var ikke egypterne like opptatt av gamledager som meg. "Hæ, hvafforno tårn? Det er jo en ny og hipp borg her nå, lissom. Drit i tårnet, 'a." Omtrent sånn. Knapt et oppslag, et skilt, en tegning var det å se som kunne informere om fordums prakt. Så mye for å kunne gi alle fartøy til vanns en +1 i bevegelse per runde i Civilization. Nedtur. Men heldigvis lå det et lite akvarium og et marint museum like ved, så fikk i det minste sett noen frekke fisker, en nilskilpadde og en krokodille. Også denne borgen, da. Som når sant skal sies var fra 1400-tallet.

Utsikt fra borgen og innover mot Alexandria.

Alexandria er for øvrig Egypts nest største by, med et innbyggertall på veslevoksne syv millioner. Mange egyptere bruker byen som feriested, og ifølge vår mann taxisjåføren kunne innbyggertallet doble seg i turistsesongen. Hørtes voldsomt ut spør du meg, men gubben sa nå så. En stor by var det iallfall. Ikke minst var trafikken så definitivt ikke noe for utlendinger, og kanskje ikke helt for egyptere heller. Omtrent alle biler hadde flust av bulker, og i alle gater lå det opptil flere butikker som spesialiserte seg på å selge blinklys og lykter til bestemte merker. Ekstremt mye Lada i taxiparken, ellers var det ganske mye spredning, vi så til og med noen som kjørte Volvo.

Etter et par uheldige sjåførepisoder fikk vi til slutt kontakt med Verdens Beste Mann. Ashwan, mannen som hadde finere bil enn alle andre og bare tok en brøkdel så mye betalt. I tillegg trådte han hjelpende til de gangene vi ikke så tipsvante nordmenn glemte å gi en krone til enhver egypter som holdt opp en dør, vasket en rute eller svarte på et spørsmål. Merkelig skikk, vi skjønte aldri helt greia, men med lønnsnivået i Egypt hjelper det vel godt på med en krone her og en krone der. Det merkelige ved Ashwan var at han ikke ville ha penger tilbake selv om gjorde utlegg for oss. En innstilling vi likte så godt at vi brukte ham hver dag resten av turen. I tillegg var han helt ekstremt blid, dog noe rusten i engelsk, og da vi skulle dra hadde han bilde av min far som bakgrunnsbilde på mobiltelefonen sin. Gal, gal mann som da vi ble kjørt til flyplassen vinket helt til vi var vel inne i flyet (flyplassen var ikke så stor, det var greit å holde oversikt). Gutten ringte til og med til oss noen dager etterpå for å høre om vi hadde kommet vel hjem! Ashwan 4 teh win.

OK, så klarte vi å prakke på ham rikelig med tips siste dagen, men inntil da hadde han helt seriøst nektet plent å ta imot. Så kunne jo lett ha snodd ham noe kraftig, rett og slett en utrolig bra mann. Og på ingen måte som bandittene og ørkenrøverne som drev kamelutleie i Giza. For å gjøre en lang historie kort steg prisen for kameltur for hvert minutt som gikk, og da vi endelig hadde fullført den korte turen rundt de riktignok imponerende pyramidene, var summen kommet opp i noe som ville fått enhver investering i T5PC og WGI til å virke riktig så gullkantet. Møkkafolk. I tillegg bæsjet den ene kamelen på foten min.

Ondskapens kamel i midten. Pyramidene bak.

Siste dagen fikk vi endelig gjort det vi egentlig kom for, nemlig å besøke Biblioteket i Alexandria. Et riktig så imponerende bygg, med et egentlig ikke fullt så imponerende bibliotek. Det var veldig, veldig mye ledig plass i hyllene. Omtrent 50% av befolkningen i Egypt er analfabeter, og bøker er ikke noe det selges særlig mye av. Den eneste bokhandelen vi så der nede var souvenirsjappa i Biblioteket. Litt nedtur for oss, sammen med det faktum at det heller ikke her var noe som helst spor etter gigantbiblioteket som brant ned for opptil flere evigheter siden. Jeg kan forstå at bygget er borte, men kunne man ikke i det minste laget et lite oppslag som fortalte historien? Makan.

Så da tuslet vi inn for å inspisere hyllene. Og typisk nok var den første boka vi tilfeldig plukket ut av hylla en gammel kjenning, nemlig Ibsens samlede! Riktignok på engelsk, men like ved fant vi Halvbroren på norsk. Og en hel masse andre nordiske greier. Egen avdeling. Det var nemlig flust av nordmenn som hadde donert bøker, kulturimperialisme i praksis. Så bare for å følge opp en dårlig trend, her er enda et bilde av oss:

Flate, så klarte de til slutt å lure meg med på et bilde likevel.

Været var ganske fint hele turen, selv om det var noe egypterne kalte vinter og stort sett mellom et par og tjue og tredve grader. De andre tre forsøkte seg til og med på å bade i Middelhavet, som lå like utenfor hotellvinduet, men det ble visst i overkant oppsiktsvekkende med både naken og hvit kropp i et land der (nesten) alle som ikke er menn kler seg i burka av et eller annet slag. Eller i det minste et sjal. Bader gjør man iallfall ikke. Så skulle likt å vite hva alle småguttene ropte etter mor. Eller kanskje ikke. Min søster tok til slutt skrekken og ble på land.

Nå ble vel denne posten fryktelig sutrete, men alt i alt var det en knallbra tur. Egypt anbefales, absolutt. Mye som var veldig annerledes det man finner her hjemme, men alt i alt er det jo en opplevelse. Morsomt å være et sted som ikke er noe særlig preget av (vestlig) turisme. Riktignok var byene preget av Pepsi-reklamer og mobiltelefonflashing også i Egypt, men du store for noen kulturskatter de har å vise frem. Det var f.eks. utrolig mye flott å se på Det egyptiske Nasjonalmuseet i Kairo, hvor blant annet skattene til Tut-Ankh-Amon er plassert. Ting fra flere tusen år før man fant på å bygge annet enn huler og hytter her i landet. Imponerende greier, jeg vil definitivt tilbake en annen gang.

Selv om det i dag kommer rapporter om slikt igjen. Sukk. Kan ikke folk bare holde fred?

Blank Page

2006-04-24T00:44:00.000+02:00

Har fått en del fine henvendelser om at bør oppdatere denne greia her oftere, og det har vært litt fint. Moro at folk bryr seg. Men det spørs nok om ikke dette var den aller fineste henvendelsen. Hoho :-)

Her er en som ikke på noen måte er like sjarmerende:

"Erik, skjer med bloggen din, 'a? Kjeeeeedelig."

"Hva? Oppdatert?! Helt sant? Hurra!"