Give Me Shadow, Put on My Crown

Det er ikke så ofte jeg våkner mutters alene hjemme i min egen seng og tenker eksistensielle ting som "hvor er jeg?" og "hva pokker skjeddde?!". Men i dag har altså vært en sånn dag. VM i drita(aka gratisfylla spandert av Norwegian Wood) på Blå dagen før kan så absolutt ha vært en medvirkende årsak. Trolig var det jeg som tok hjem pokalen, iallfall om ryktene om en improdansende og joggende Erik like over midnatt viser seg å ha hold i virkeligheten. Ikke vet jeg. Når man kaster drikkebonger i utringningen på folk, er det vel egentlig ingen tvil om at det er på tide å dra hjem. Og det var før den påståtte joggeturen.

Stort bedre ble det heller ikke av at polakkene som pusser opp fasaden på bygården jeg bor i sin vane tro var på plass og i full vigør mellom 07.00 og 16.00. Skrap, skrap. Bank, bank. Ekte tømmermenn, altså. #%#"%&!!

Også har jeg tatt test. Se! Jeg ble det som sannsynligvis er verdens aller kjedeligste øl. Herlig.

What Type of Alcoholic Beverage Are You?

You're a Harp!
Take this quiz!

6. World's End Girlfriend - Give Me Shadow, Put on My Crown (hentet fra The Lie Lay Land)



Å beskrive musikk er noen ganger som å drive improvisasjonsdans på våte frivilligfester. Teit og bare helt feil. For når Wikipedia nøyer seg med å beskrive musikken til Katsuhiko Maeda som "Placing the Japanese band's music into one well-defined genre is difficult", nei da gidder ikke jeg heller. Det er litt elektronisk, litt post-rock. Og nokså rart og ganske fint.

Les heller denne fine anmeldelsen skrevet av Hissig-Christian.