Bitter? No, I Just Love To Complain
Noen ganger kan selv kontoutskrifter være artig lesning. Må defintivt ha vært en bra helg (ja da, jeg er litt sent ute nå). Godt man bruker pengene sine fornuftig, vet jeg. Tøys og tull <3
3. Jenny Wilson - Bitter? No, I Just Love To Complain (fra debutskiva Love & Youth)
Jenny var tidligere vokalist i svenske First Floor Power, men klarer seg visst minst like bra på egne ben. Så bra at hun ikke bare laget et av årets beste album i fjor, men også står bak det som muligens er årets så langt beste konsert*. Da hadde hun bl.a. med seg søsteren sin, og sammen var de litt av et syn. Håret i en stram knute og kledt i noe som nok ville fått Lillith Sternin, kona til Frasier fra Cheers, til å ta frem notatblokken. Både fryktelig døvt og uforklarlig tøft på samme tid.
Samtidig som hun fortsatt vet å få hjelp av folk med bra snøring, The Knife og Dr. Kosmos er iallfall navn som lar seg høre her i gården. Musikalsk låter hun kanskje som et sted midt mellom disse to, iallfall om man tar bort litt Doktor-punk og heller hiver noen spiseskjeer melankolsk pop i miksen. For øvrig er spesielt The Knife-remixen av singelen Let My Shoes Lead Me Forward knallbra, selv om den kanskje høres mer ut som The Knife enn Jenny. Sjekk den ut.
Og om jeg gleder meg til å se henne på Roskilde på torsdag? Jepp. Det blir fiiiiiint.
* = Den gode stemningen det referes til i anmeldelsen dreier seg nok i all hovedsak om min lillesøster og hennes to venninner, som alle var usannsynlig drita og kjørte i gang vill headbanging selv til rolige kassegitarlåter. Hmm. Det er virkelig et eller annet med Blå. Skummelt sted.
3. Jenny Wilson - Bitter? No, I Just Love To Complain (fra debutskiva Love & Youth)
Jenny var tidligere vokalist i svenske First Floor Power, men klarer seg visst minst like bra på egne ben. Så bra at hun ikke bare laget et av årets beste album i fjor, men også står bak det som muligens er årets så langt beste konsert*. Da hadde hun bl.a. med seg søsteren sin, og sammen var de litt av et syn. Håret i en stram knute og kledt i noe som nok ville fått Lillith Sternin, kona til Frasier fra Cheers, til å ta frem notatblokken. Både fryktelig døvt og uforklarlig tøft på samme tid.
Samtidig som hun fortsatt vet å få hjelp av folk med bra snøring, The Knife og Dr. Kosmos er iallfall navn som lar seg høre her i gården. Musikalsk låter hun kanskje som et sted midt mellom disse to, iallfall om man tar bort litt Doktor-punk og heller hiver noen spiseskjeer melankolsk pop i miksen. For øvrig er spesielt The Knife-remixen av singelen Let My Shoes Lead Me Forward knallbra, selv om den kanskje høres mer ut som The Knife enn Jenny. Sjekk den ut.
Og om jeg gleder meg til å se henne på Roskilde på torsdag? Jepp. Det blir fiiiiiint.
* = Den gode stemningen det referes til i anmeldelsen dreier seg nok i all hovedsak om min lillesøster og hennes to venninner, som alle var usannsynlig drita og kjørte i gang vill headbanging selv til rolige kassegitarlåter. Hmm. Det er virkelig et eller annet med Blå. Skummelt sted.
posted by ErikAH at 11:35 PM
<< Home