Aging Had Never Been His Friend
Moro og stas. Blitt spurt om å spille plater på Mono sammen med Kristoffer selveste 16. mai. Kvelden man ikke kan gjøre noe galt uansett, og alle bare danser og er glade samme hva man setter på. Tjohei!
Nå er det avsted til bakgårdskonsert med Mount Eerie/Microphones/Phil Elverum. Kan vanskelig bli feil det også. Vafler og hvitvin (Geir, du sa du skulle ta med?). Nam, nam. Gruppeklem til alle.
9. Love is All - Aging Had Never Been His Friend (er å finne på Nine Times That Same Song)
Noe usikkert om denne egentlig er fra 2005 eller 2006, men hvorfor ikke jukse litt når det likevel er for en god sak? For vi trenger definitivt en gladlåt her nå, det har vært så mye trist og kjipt. Vi trenger Love is All, et svensk band som lager kaotisk hurrapop og partyrock. Og denne gangen er det ikke vondt ment, ikke i det hele tatt. Låter litt som et slags Yeah Yeah Yeahs med flere medlemmer. Mye herlig skrangling, vokalskifter, perkusjon og saksofontøys. Ifølge bandet selv lyden av kaos og forvirring. Gjerne det, iallfall når det låter så bra som dette her.
For omtrent fem år siden (19. april 2001, etter litt research) var jeg i Stockholm på en klubb som het Fritz Corner. Der spilte amerikanske Aisler's Set og svenske Girlfrendo. Dro dit etter tips i Nöjesguiden, og det er et av de beste tipsene jeg noen sinne har fått. Det var rett og slett utrolig morsomt. En av tidenes beste konsertopplevelser. Jeg ble faktisk så begeistret (og kanskje ikke minst så full) at jeg etter endt konsert forsøkte å overtale begge bandene til å dra til Oslo. Pronto og med det samme. De hadde nemlig en fridag i turnéplanen sin, og jeg hadde en konsert de kunne varme opp på. Selvsagt en utrolig idiotisk idé som ikke ble det spor bedre av at bandet de kunne varme opp for het The Cumshots, og spilte en helt, helt annen type musikk. Bandene så ikke overraskende ganske så dumt på meg, og det hele ble en heller pinlig affære. Naturlig nok.
Men fem år etterpå, altså. Det viser seg at bandet som i 2001 het Girlfrendo, de er nå blitt til Love is All. Det er samme gjengen. Hvem åpner Øyafestivalen 2006? Jo, det gjør bråkebøttene i The Cumshots. Hvem avslutter samme festival? But of course. Det er selvsagt Love is All. For øvrig for akkurat samme honorar som The Cumshots fikk i 2001. Noen ganger har deLillos helt rett, noen ganger er verden rett og slett en liten dings.
Nå er det avsted til bakgårdskonsert med Mount Eerie/Microphones/Phil Elverum. Kan vanskelig bli feil det også. Vafler og hvitvin (Geir, du sa du skulle ta med?). Nam, nam. Gruppeklem til alle.
9. Love is All - Aging Had Never Been His Friend (er å finne på Nine Times That Same Song)
Noe usikkert om denne egentlig er fra 2005 eller 2006, men hvorfor ikke jukse litt når det likevel er for en god sak? For vi trenger definitivt en gladlåt her nå, det har vært så mye trist og kjipt. Vi trenger Love is All, et svensk band som lager kaotisk hurrapop og partyrock. Og denne gangen er det ikke vondt ment, ikke i det hele tatt. Låter litt som et slags Yeah Yeah Yeahs med flere medlemmer. Mye herlig skrangling, vokalskifter, perkusjon og saksofontøys. Ifølge bandet selv lyden av kaos og forvirring. Gjerne det, iallfall når det låter så bra som dette her.
For omtrent fem år siden (19. april 2001, etter litt research) var jeg i Stockholm på en klubb som het Fritz Corner. Der spilte amerikanske Aisler's Set og svenske Girlfrendo. Dro dit etter tips i Nöjesguiden, og det er et av de beste tipsene jeg noen sinne har fått. Det var rett og slett utrolig morsomt. En av tidenes beste konsertopplevelser. Jeg ble faktisk så begeistret (og kanskje ikke minst så full) at jeg etter endt konsert forsøkte å overtale begge bandene til å dra til Oslo. Pronto og med det samme. De hadde nemlig en fridag i turnéplanen sin, og jeg hadde en konsert de kunne varme opp på. Selvsagt en utrolig idiotisk idé som ikke ble det spor bedre av at bandet de kunne varme opp for het The Cumshots, og spilte en helt, helt annen type musikk. Bandene så ikke overraskende ganske så dumt på meg, og det hele ble en heller pinlig affære. Naturlig nok.
Men fem år etterpå, altså. Det viser seg at bandet som i 2001 het Girlfrendo, de er nå blitt til Love is All. Det er samme gjengen. Hvem åpner Øyafestivalen 2006? Jo, det gjør bråkebøttene i The Cumshots. Hvem avslutter samme festival? But of course. Det er selvsagt Love is All. For øvrig for akkurat samme honorar som The Cumshots fikk i 2001. Noen ganger har deLillos helt rett, noen ganger er verden rett og slett en liten dings.
posted by ErikAH at 12:28 PM
<< Home